Brillene mine

Det var en mørk og stormfull aften i Wellington. Jeg og Kristine hadde vært ute sammen, og dro hjem for å legge oss. Jeg hadde tørre linser og tok de av for kvelden for å rense de litt. Dagen etter forsov vi oss og hadde kun 10minutter på å pakke sammen alt før utsjekking. Vi løp rundt og forta oss som bare det! Så sa jeg: Kristine, hvor er brillene mine? Før Kris rekker å svare hører vi et *knaaaas, breekk, knekk*.. Da kan dere jo tenke dere hva som skjedde... Jada. Jeg tråkka på brillene. De knakk, skruene datt ut og det gjorde glassene også!

Og sånn så brillene ut! Stengene står til alle kanter, skruene er borte og det er glassene også. I all hast måtte jeg jo bare pakke de ned, rett og slett, og jeg var sikker på at jeg fikk med glassene også. Men det gjorde jeg visst ikke! Så nå sitter jeg her med skjegget i postkassa og en skjev brilleinnfatning som jeg ikke har no bruk for...

Grunnen til at dette plager meg akkurat idag, er fordi jeg for hundrende gang har fått øyekatarr! Det gjør jo at jeg ikke kan ha på meg linser, og ettersom jeg heller ikke har noen briller, så var det rett og slett ikke stort jeg kunne gjøre. Derfor sitter jeg her igjen med skjegget i kassa.
Heldigvis har Hanna også briller. Det er ikke heeelt samme styrke akkruat, men det hjelper. Bruker de til jeg blir frisk igjen! Håper det skjer i morgen! Når jeg kommer hjem til Norge skal jeg invistere i nye kuuule briller. For å få time hos optikker her til lands må man nemlig før til doktoren og så til sykehuset som der igjen sender deg videre til optikker.. Det er en lang og unødvendig prosess, føler jeg. 

Så, som dere skjønner har det ikke vært bare bare å være meg idag! Men har tenkt mye og slik da, sånn som man ofte gjør når man ikke ser og har vondt i hodet litt. Jeg har tenkt på blant annet hvor klok Knerten er, hvor mye jeg skulle ønske jeg hadde en slik Knert som sa så mange kloke ord, hvor mye jeg skulle ønske at jeg hadde alle Anne Cath Vestly bøkene her, at jeg vil kjøpe meg Astrid Lindgren-boksen, at jeg gleder meg til Lillebror og Knerten kommer ut på film i løpet av denne høsten, at jeg gleder meg til det kommer mange nye mennesker hit til neste semester, at jeg har vært her i 114dager, at det er 165dager til jeg skal hjem, at jeg snart har eksamen, at jeg har mye å gjøre, at jeg savner kaviar og at jeg skulle ønske at mamma kunne vært her og laga middag til meg hver dag! Det høres ut som fryktelig mange tanker, men det er nok bare en liten brøkdel av det som har foregått inni hodet mitt i dag. 

Nå skal jeg legge meg og høre på Anne Cath Vestly lese Ole Aleksander Fili-Bom-Bom-Bom for meg. Og i hele natt skal jeg tenke masse på hvor mye jeg håper at jeg IKKE har øyekatarr i morgen også! Også skal jeg håpe at noen sender meg litt kaviar fra MILLS! På forhånd takk!