
Jeg fikk mine etterlengtede fiskeboller fra Bjellands!
Klare for å feire tidenes mest norske 17.mai noen sinne. F.v. Kajsa, Merete, Hanna og meg

Skandinavia-festen. Tyskeren Hannes har kledd seg ut som Bjørn Borg.
Dekorasjon på festen. Manglet desverre Sverige.
Man føler seg kanskje ikke så eksepsjonelt norsk i Norge, men når man er norsk i New Zealand... Ja, skal hilse å si at man føler seg norsk her altså! Uka før 17.mai har vi ikke snakka om annet enn temafesten vi skulle ha på fredag 15.mai. Temaet var selvfølgelig Skandinavia. Mamma hadde sendt meg en pakke i posten med 17.mai ting; 17.mai-bånd, 17.mai-sløyfe, 17.mai-fløyte, Holiday dip og melkesjokolade. Vi var med andre ord klare! 17.mai-båndet delte vi broderlig på og det ble brukt til blant annet belter, hårbånd, skjerf og pynt på det ellers så innmari fine antrekket. Festen var utrolig vellykka; Nordmenn var nordmenn, dansker var dansker og alle svenskene hadde kledd seg ut som Bjørn Borg. Det er slik det skal være det! Dagen etter, 16.mai, var det bare å slappe av. Måtte jo lade opp batteriene til 17.mai. Skulle tross alt opp kl 7 for å se GP-finalen.
17.mai våkna jeg kl 9, gikk glipp av alle innslagene, men rakk akkurat oppsummeringen og avstemningen. Jeg og Merete satt i senga mi og hoppa av glede da Norge vant med den høyeste poengsummen i GPs historie. Jeg, i motsetning til alle andre, syntes at Synnøve Svabø gjorde en ganske bra jobb med masse gullkorn som jeg lagret i hodet. Blant annet:" Jaja, 2 poeng er greit å ha i sekken det, sa Askeladden og tok en bit av nista si". Men den morsomste var da Hellas skulle gi poeng, og det var en ganske gammel greker som snakka. Synnøve brøt ut: "Jøss, han der kom jo rett fra antikken han!" Da lo jeg rått!! Artig dame, ja, det må jeg si! GP skal jo være morsomt! Når man ser på GP skal man være full av nasjonalfølelse og man SKAL gjøre narr av de andre landene! Sånn er det bare!
På 17.mai var vi invitert til en feiring som var dratt i gang av ANSA. Møtte opp ved Rose Cathedral, spiste is og gikk deretter i tog. Kom til et kjempefint hus som var pynta i de norske fargene. Spiste deilig mat, så norskt det lar seg gjøre i dette landet, og nøt det i fulle drag. Til dessert var det selvfølgelig bløtekake, ikke så god som mamma sin, men bløtekake var det lell. Deretter var det loddsalg og trekning, som vanlig vant jeg ikke en dritt, men Hanna fikk fruktkurven. Deretter var det auksjon på norske matvarer. Før jeg forteller videre, må jeg bare informere om at pengene gikk til fattige barn i Thailand, og jeg føler at jeg bidro godt til å redde de! Presterte nemlig å kjøpe en boks med fiskeboller for 100NOK etter hard kamp med en annen fiskebolleelsker. Men vil ikke si at jeg var verst. Her fløy nemlig Melkesjokolader og Stratos avgårde for alt fra 50-100NOK, så ja.. Vi redda de fattige barna i Thailand hvertfall!
Etter at den nervepirrende auksjonen var over var det klar for klassiske 17.mai-leker i regnværet. Hadde vært solskinn fram til da, men det er som jeg pleier å si: Det er ikke en ordentlig 17.mai uten litt regn! Så vi hadde potetløp og sekkeløp. Etter det bar det hjem til Hanna (som forsåvidt bor i samme bygning som meg) for å se Greys Anatomy og GP-finalen som også ble vist på New Zealandsk TV, og det betyr at Alexander er elsket av alle her også!
Han var forsåvidt ikke elsket av ALLE vi møtte på 17.mai. Det var en, som hadde meldt seg inn i en gruppe på facern som het: La oss deportere Alexander Rybak! Da jeg spurte hvorfor så sa han at han fikk alt for mye oppmerksomhet og slik. Da sa jeg, som sant var: Lær deg og spill fele samtidig som du synger du også, så skal vi nok se at du får like mye oppmerksomhet!!! Det er jo sant det, føler jeg!
Svenske Ola skulle bli med å se på GP-finalen med oss, men da han fant ut at vi bare så på den i reklamepausen fra Greys, holdt han ikke ut lenge. Da måtte han ut og gjøre gutteting. Vi fortsatte og se på Greys og fniser fortsatt like mye hver gang McDreamy smiler.. Han er da så kjekk!
Idag, mandag 18.mai, spiste jeg fiskeboller til middag! Dere kan tenke dere at det var godt. Har jo ikke hatt norsk mat i kroppen på over tre måneder!!! Det er lenge det! 3 måneder med supersoft brød, frityrstekt mat og alt det andre usunne som er her! De selger ikke grovt mel her så jeg kan bake mitt eget brød en gang!!! Ahh.. Blir så oppgitt!
Ellers er det ikke mye nytt. Skolen går sin vante gang. Lærer ting som: Lyden er veldig viktig i film, kroppsspråk har mye å si når det gjelder kommunikasjon og at militærjuntaen i Burma ikke er bra. Det er det det går i nå for tida, virker teit, men jeg liker det!
Har ikke mye planer framover egentlig annet enn at jeg skal spise fiskeboller til middag i morgen også, begynne å lese til eksamen og få meg en jobb.
New Zealand er det bra land i bunn og grunn! Og jeg har aldri følt meg så norsk på 17.mai før som det jeg gjorde i år. Det skal nevnes at det var ganske rart og være i et rom med 50 andre nordmenn og vite at ALLE forstod hva jeg sa! Da kunne man ikke bare bryte ut og si: OI, HAN VAR KJEKK! Noe vi ofte sier her nede.. jaja. Vi klarte oss bra til tross. Også møtte jeg forresten min første NZ-kjendis på 17.mai også. Han spiller i Shortland Street, Den NZ versjonen av Hotell Cæsar..
Det var alt for denne gang! Hei og hopp

3 kommentarer:
Veldig bra blogg, Pernille! Bare to ting, vi møttes ved Parnell Cathedral ikke Rose, og vi møtte vel forsåvdit ikke han fra Shortland Street, vi så han.. og finste som små fjortisser. ;-)
Høres ut som en fin 17.mai og gratulerer med fiskeboller. Ang kommunikasjon så er ikke hvit skrift på blå bunn så kommuniserbart for oss oppe i åra.
Legg inn en kommentar