Nå har jeg vært på roadtrip i 11dager sammen med Stine, Hanna og Kristine. Vi har det kjempeherlig! Skal gi dere en rask oppdatering på alt vi har opplevd til nå.
Torsdag 9.april reiste vi fra Auckland i 16tida. Kom oss litt seint avgårde, for vi fant ut at det skulle være rominspeksjon når vi var borte og det krevde en hurtig rydd av våre ellers svært rotete rom. Vi kom oss ihvertfall avgårde til slutt og kjørte hele kvelden. Kom fram til Taupo i 20.30tida og sjekka inn på hostellet Go Global som vi booka på veien dit. Skulle bare være der en natt for å lade opp batteriene før vi kjørte videre.
Stod opp tidlig dagen etter og kjørte til Wellington. Da var det min tur til å kjøre, og jeg skal hilse og si at det er merkelig å kjøre bil på andre siden av veien og ikke minst å sitte på andre siden av bilen. Alt er jo omvendt! Heldigvis er det forkjørsrett på de aller fleste veiene her, og vikeplikt er tydelig skiltet med skilt hvor det står "GIVE WAY". Vi har ikke kræsja ennå hvertfall! Turen til Wellington tok 5-6timer, så jeg og Hanna bytta halvveis. På veien kjørte vi gjennom et utrolig fjellandskap som ligna veldig på Norge. Snøkledde fjell på over 2000moh, gjett om vi følte oss hjemme da a! Det gjorde vi hvertfall! Måtte stoppe et par ganger for å ta bilder og slik, så vakkert var det! Var framme i Wellington i 16tida, hvis jeg ikke husker helt feil. Vi måtte sove på hotell den ene natta vi var der fordi alle hostell var fullbooka. Etter en natt på et lugubert hostell i Taupo, kan du tro vi satte stor pris på litt luksus! Vi hvilte oss litt etter en lang dag i bil, før vi dusja av oss Møkkamann-lukta og gikk ut og spiste. Vi har døpt bilen vår Møkkamann ettersom vi ikke liker den så alt for godt, dere skal få høre årsakene til det senere.
Vi gikk hvertfall ut på en Mexicansk restaurant og spiste herlig god mat! Tenkte vi skulle ha en luksusaften i Wellington. Kelnerne på denne restauranten sjarmerte oss så vi ble helt mo i knærne! Etter en herlig middag og to mugger Margaritas tenkte vi at vi skulle sette oss på en pub og ta oss noen øl. Da var klokka ca 21.00. Tydeligvis litt tidlig for det folketomme Wellington. Etter mange timers venting skjedde det hvertfall noe, det kom nemlig flere folk ut. Stine og Hanna var utslitte så de dro hjem, mens jeg og Kristine ville være ute litt lenger. Heldige som vi var møtte vi de mexicanske kelnerne som vi hang med resten av kvelden. Vi hadde det kjempeartig!
Stod opp 9.50 dagen etter, 10min før utsjekking, og pakka sakene våre. Da kan man vel si at jeg og Kristine var littegranne reduserte i forhold til Hanna og Stine som var så uthvilte at de hoppa og spratt bortover gata. Vi spiste frokost på en koselig Cafe før vi kjørte til havna for å ta ferge over til Sør-Øya, nærmere bestemt Picton. Mens vi stod stille i køa satt vi og hørte på Radioresepsjonen på CD i ca 10min, og da vi skulle starte bilen igjen var jaggu batteriet flatt! Lite flaut når køa begynte å røre på seg og vi måtte ut og vinke bilene forbi oss. En snill dame i refleksvest var heldigvis vant til det og fiksa problemet med startkabler. Vi var redda og kom oss trygt ombord på ferga. Turen tok 4timer, og vi brukte tida på photoshoot ute på dekk og soving. Ganske behagelig med andre ord. Utrolig deilig å stå ute på dekk og høre på "innerst i sjelen" med Sissel mens man ser at Sør-Øya nærmer seg med sitt fantastiske landskap. Som jeg og Stine liker å si det: Da var livet til stede! Etter DeLillos så klart, som vi også hører svært mye på.
Vel framme på Sør-Øya fortsatte kjøreturen vår til Kaikoura, en fin liten landsby. Det var ca 1,5timers kjøretur. Booka inn på vårt hostell, Lazy Shag. Skulle bare være der en natt, så vi stod opp tidlig dagen etter og planen var hvalsafari. Desverre var hvalene utenfor rekkevidde, så da ble ikke det noe av. I stedet dro vi på en 3timers vulkantur. På den turen var vi innom en selkoloni også, og det er jo ikke hverdagskost for oss nordmenn, så det var stas! Det var en kjempefin tur! Når vi kom ned til bilen igjen skulle vi, etter planen, kjøre videre til Christchurch, men da ville jaggu ikke bilen starte IGJEN. Og da hadde vi ikke gjort noe galt! Vi måtte ringe NZ NAF, også kalt AA her til lands. Mens vi satt og venta hørte vi på Sissel Kyrkjebø på full guffe. Da var det sannelig en nordmann som banka på ruta og spurte om vi trengte hjelp. Siden ingen av oss hadde startkabler var det ikke stort han kunne gjøre, men det var da hyggelig å bli spurt! Etter en time kom AA og informerte oss om at batteriet vårt var fullada, men ødelagt. Han ga oss et nytt batteri helt gratis, og gjett om vi skal klage på Jucy Rentals når vi kommer tilbake til byen a!
Utpå kvelden en gang var vi framme i Christchurch og der skulle vi være i to netter. Dagen etter hadde vi en kjedelig, men nødvendig studiedag og den siste dagen der var vi i en Wild Life Park og så på løver og tigere og nesehorn og giraffer. Veldig artig, men egentlig liker vi ikke se dyr bak bur, kom vi fram til. Kjørte videre dagen etter til Dunedin, ca 4timers kjøretur, og husker jeg ikke helt feil kjørte jeg hele veien. Dunedin er en liten og sjarmerende by og vi trivdes med en gang! Mens Stine og Hanna dro på treningssenteret med en gang vi kom fram, gikk jeg og Kristine ut og opplevde byen. På kvelden lagde vi herlig middag hjemme før vi gikk ut for å ta oss noen øl. Ute møtte vi en kanadier som fortalte oss at han var en berømt fotballspiller, og det samme sa alle vennene hans, men vi googla han senere og gjett hva!!! NULL TREFF. Vi ble lurt! Men men, det kom vi oss fort over.! Dagen etter utforska vi byen enda mer, før vi gikk ut på kvelden og spiste middag på et kjempekoselig sted. Da så vi noen kjekke gutter som vi kom i prat med, og etter å ha prata med dem en god stund kom det fram at de også var norske! Det var stas! Vi sang karaoke og koste oss fælt!
Dagen etter stod vi opp tidlig og kjørte avgårde til Queenstown. De andre var fyllesyke, så jeg kjørte en god stund før Stine tok over. Booka oss et koselig hostell og ankom på ettermiddagen. Lagde oss god middag på kvelden og kasta inn håndkledet relativt tidlig. Dagen etter utforsket vi byen og senere på kvelden hadde vi fest på hostellet vårt. Fikk nemlig noen amerikanske venner som bodde på dorm med Hanna og Stine, og litt senere kom de to norske gutta vi møtte i Dunedin og enda litt senere kom våre norske venner fra Auckland, Kajsa og Merete. Det var artig! Vi gikk ut og hadde det kult, men jeg, Stine og Hanna dro hjem ganske tidlig. Jeg måtte opp kl7 på morningen dagen etter siden jeg og Kajsa skulle på hestetur. Dagen etter ble jeg henta på hostellet, deretter kjørte vi en time ut av byen og til de fjellene der Ringenes Herre er spilt inn. Der skulle vi ri rundt en hel dag. Jeg fikk en dritsvær, kjekk hest som het Will, men jeg kalte han bare Prince William (etter prinsen i England, hvis det var noen som ikke skjønte det). Det var dritkult å ri! Gjett om vi ble støle når vi hadde lunchpause a! De som drev hestefarmen sa at vi hadde John Wayne-syndromet, og det er visst når man går veldig brebeint, for det gjorde vi!!!! Kl 16.30 var vi ferdig og kjørte tilbake til byen. Var ganske trøtt når jeg kom hjem så vi spiste middag hjemme og så på film. Koselig aften og en herlig dag! Dagen etter, altså idag, trykka vi opp gensere med bilder av oss fire på. Det skal sies at det IKKE ligner på en russegenser, men den er bare dritkul også står det New Zealand 09 på den. Det er igrunn det jeg har opplevd på ferien min til nå. Planen nå er å kjøre til Nelson og videre nordover Sør-øya oppover vestkysten før vi tar ferga til Wellington, tilbringer en natt der før vi kjører hele veien tilbake til Auckland, slik at vi er tilbake der på fredag.
